I november 2023 reiste jeg til Almaty, Kasakhstan sammen med en delegasjon fra Wycliffe for å være sammen med kristne fra umit-folket for å feire at de nå har fått Guds Ord på sitt morsmål. De stelte i stand en feiring som varte i tre dager, en «toi», noe som betyr fest. 

Veien til hjertene

Det er en viktig grunn til at jeg setter denne feiringen høyere enn publiseringen for ett år siden. En publisert bibel som ligger på en hylle i et lager er til liten nytte. Ordet kan kun bære frukt dersom det blir lest og finner veien til folks hjerter. Og nå ble vi invitert til en bibelfeiring der troende som lovpriser Gud for hans Ord, ønsker å lese og bruke det i sine daglige liv. Våre brødre og søstre tok initiativet til feiringen og planleggingen av det hele, ikke i sitt eget hjemland, men i det noe mer åpne landet Kasakhstan.  

Naturligvis var det hilsener og taler av representanter fra kirker og organisasjoner som har bidratt med personell og finansiering til oversettelsesprosjektet. Daglig leder for Wycliffe Norge, Agnes Lid, talte om status for bibeloversettelse globalt og kunne fortelle at umit-folket nå er en av 736 språkgrupper i verden som har hele Bibelen på sitt morsmål. En representant fra SIL Bolshoi ga en oppsummering av SILs arbeid i den tidligere Sovjetunionen, mens lederen av Wycliffe Korea fortalte om historien til den koreanske kirken, og om da Bibelen ble oversatt til koreansk for 140 år siden. Avslutningsvis fortalte pastoren i Seoul Baptist Church om sin egen menighets misjonshistorikk med umit-folket, ettersom ettersom kirken har bidratt til oversettelsesarbeidet helt fra starten. Bidragsytere til oversettelsesprosjektet som var forhindret fra å komme, sendte video-hilsen.

Lengsel etter å gi det videre

Innslagene bidro til at umit-folkets feiring og takknemlighet for Bibelen ble satt i en større kontekst, og at de nå kunne se på sitt eget folk som et folk med ressurser som kan bistå andre som ikke enda har fått Bibelen på sitt eget språk. Dette ledet samlingen til forbønn og støtte for oversettelsesarbeidet til et nært beslektet språk, taulu*, som jeg selv er en del av nå. Brødre og søstre fra umit-folket uttrykte en lengsel etter å kunne gi det de selv har fått, videre til andre.

Representanter fra andre samarbeidsorganisasjoner som ikke hadde mulighet til å delta på feiringen, sendte videohilsener. Lokale pastorer talte, sterke personlige vitnesbyrd ble delt, og i tillegg var det lovsang og bønn.

Det er vanskelig å beskrive den gode atmosfæren og gleden i feiringen. Det var latter, tårer og klemmer. Det var mye god mat, gode samtaler, ballonger, fargerike dekorasjoner, leker og dans. Vi fikk mulighet til å spørre noen fra umit-folket om viktigheten av å ha Ordet på morsmålet og vil dele noe av det som ble sagt.