22.–25. juli var 45 døve fra store deler av Madagaskar samlet til workshopen ‘Discover Your Sign Language’ for å utforske og leke med det gassiske tegnspråket, og få en første innføring i hva bibeloversettelse er.
Det er Wycliffes partner på Madagaskar, Together in Bible Translation (TiBT), som står bak. Utsending Sigrid Hansen-Ekenes var hovedansvarlig og ledet workshopen og de fleste øktene på programmet. Hun er også tiltenkt rollen som prosjektleder når arbeidet tar til for fullt.
Gassiske døve er en kulturell og språklig minoritet. For mennesker som er født døve, er ikke talespråket i landet deres hjertespråk. Det er heller ikke ett felles tegnspråk i hele verden, selv om mange tror det. En regner vanligvis med 3-500 ulike tegnspråk. For at gassiske døve skal få en dypere forståelse av Guds Ord og muligheten til å studere det på egenhånd og i grupper uten assistanse fra hørende, trengs en egen bibeloversettelse til gassisk tegnspråk.
Derfor var det ikke rart at engasjementet og stemningen var på topp disse dagene. Noe av det som engasjerte mest, var kanskje økta da vi filmet en standard ordliste på 100 ord som brukes i språk undersøkelser verden over, den såkalte Swadesh-lista. Én og én kom frem og ble filmet mens de sa tegnet vi ba om. Når det var flere varianter, gikk det nesten litt konkurranse i å være først ute med å si det. En av hensiktene med ordlista er å få oversikt over dialektforskjeller i språket.
På programmet stod også presentasjon av tegnspråkhistorie internasjonalt og på Madagaskar. Kun et fåtall av gassiske døve har gått på døveskole og lært tegnspråk. Dermed blir miljøet nokså tett og mange kjenner hverandre. Det har også sammenheng med at den første døveskolen ikke ble starta før i 1948, og mange av deltakerne kjente godt de første elevene og deres familier. Dermed ble denne «historietimen» alt annet enn tørre fakta. Mange ville ha ordet og bidra i formidlinga!
Fra gjenfortelling til oversettelse
En hovedsak var gruppeoppgavene på dag to og tre. Først skulle alle fortelle en historie fra livet og filme den. Deretter skulle gruppa velge ut den beste som skulle vises for alle. I neste runde fikk gruppene utdelt hver sin bibelhistorie. Alle i gruppa fortalte den samme historien og så skulle gruppa velge den beste og vise til alle. Hvorfor valgte de akkurat denne versjonen? Hva var bra med den? For mange var kvaliteten på tegnspråket avgjørende. «Dette var så klart og tydelig, akkurat slik det skal være!» lød en tilbakemelding.
Gjenfortelling er en av de viktigste formidlingsformene på døveskolene på Madagaskar. Men hva er egentlig forskjellen på å gjenfortelle en historie fra Bibelen og å oversette den? Det ble temaet i tredje og siste gruppeoppgave. Når vi oversetter må alle ingrediensene i «oppskriften» være med, ingenting kan legges til og trekkes fra. Men vi kan tilsette litt salt og pepper for å fremheve det som allerede er der!
Først hadde Sigrid en gjennomgang av de ulike stegene i oversettelsesprosessen frem til ferdig og godkjent oversettelse. Deretter jobba alle gruppene med Joh 21,1-11 da Jesus møter disiplene på stranda etter oppstandelsen, og lagde et førsteutkast som ble filma og vist for alle. Det er en ganske komplisert tekst å oversette med mange navn, forflytninger og andre detaljer. Resultatene var flotte! Og vi fikk tydelig se forskjellen mellom oversettelse og gjenfortelling i praksis.
Andre høydepunkt var også den daglige morgenandakten, visning av den helt nye Jesus-filmen på ASL (amerikansk tegnspråk) og kulturkveld siste kvelden. Deltagerne reiste fornøyde hjem med mye å tenke på. Bibeloversettelse er ikke gjort i en fei. Hos mange var det født en drøm: tenk å få Bibelen på vårt eget tegnspråk!
